Man pleier å dele pokerspillere inn i 4 kategorier:

• Loose-Aggressive
  
• Tight-Aggressive
  
• Loose-Passive
  
• Tight-Passive

Å være loose betyr at man spiller mange hender og å være tight betyr at man spiller får hender. Å være aggressiv betyr at man spiller hendene aggressivt (satser og høyner oftere enn man syner og passer når man spiller en hånd). Å være passiv betyr at man spiller sine hender passivt (dvs at man syner og passer for det meste). En såkalt calling station(stoppested) er en spiller som er loose-passive, dvs at han spiller mange hender og i hovedsak spiller dem ved å syne andres innsatser.

Det er stor forskjell på hvor vanskelige de ulike typene motspillere er å møte, og du må tilpasse spillet etter hvilken type spillere du møter i en pott, i hvilken posisjon de sitter i forhold til deg selv, og hvem de andre spillerne er. De vanskeligste spillerne å spille mot er som regel de som er loose-aggressive og de som er tight-aggressive. Spillere som er loose-passive eller tight-passive anses som de enkleste å spille mot. Nedenfor følger noen enkle råd om hvordan man kan spille mot de respektive spillertypene.

1. Loose-Aggressive – Spill forsiktig mot en slik spiller. Spillere som er loose-aggressive har en tendens til å overvurdere sine hender, men dersom du spiller aggressivt tilbake vil de ofte tvinge deg til å kaste gode hender som du ellers ville ha vunnet med. Hvis du sitter i en dårlig posisjon rett imot en loose-aggressive spiller er det derfor best å være veldig forsiktig med hvilke hender du spiller, fordi han som regel vil sørge for at det koster deg mye å se en showdown. Hvis du sitter i posisjon bør du fremdeles hovedsaklig spille dine beste hender, men du kan være litt løsere og spille litt flere halvgode hender. Disse halvgode hendene bør spilles ved å syne motstanderen, hvis du kan finne en måte å gjøre dette forholdsvis billig, og hvis du tror det er gode muligheter for at motspilleren ikke har en så god hånd som han forsøker å formidle. Du bør generelt syne litt mer mot en loose-aggressive spiller, og satse litt mindre. Å bløffe mot en slik spiller bør du være meget forsiktig med.

2. Tight-Aggressive – En slik spiller vil helst spille gode hender, og han er ofte ganske smart med de hendene han velger å spille. Spill litt mer aggressivt mot denne typen spiller enn mot en spiller som er loose-aggressive. Å syne ned denne typen spiller fungerer som regel dårlig, da de for det meste satser med gode hender. En spiller som er tight-aggressive kaster som regel hender som bare er halvgode hvis en annen spiller får lagt inn en høy satsning først. Derfor er det ofte kanskje lønnsomt å satse med en semibløff eller en halvgod hånd mot en slik spiller. Hvis han hugger tilbake har denne spilleren enten en god hånd, eller et godt drag, og da bør du være forberedt på å kaste deg.

3. Loose-Passive – Denne typen spiller skal man som en regel møte med å satse både på gode og halvgode hender. Denne spilleren syner alt for ofte med dårlige kort, og dermed skal man sørge for å få godt betalt når man selv har en god hånd. Derimot bør man aldri, eller nesten aldri, bløffe en slik spiller, fordi de syner nesten hva som helst.

4. Tight-Passive – Mot denne typen spiller bør man satse ofte og mye. Man bør også bløffe ofte, fordi det er lett å stjele både deres blindes innsatser og de de har lagt i potten etter blind. Hvis du ikke lykkes i å få en tight-passive spiller til å kaste seg, bør du være forsiktig. Dette betyr nesten alltid at han har en god hånd. Hvis du er rimelig sikker på at spilleren sitter med et drag, kan du forsøke å bløffe igjen etter turn, men ellers bør du som regel kaste deg på dette stadiet dersom du ikke har noe bra. Hvis du har en halvgod hånd er det beste at du bare passer potten hele veien frem til showdown

Når du spiller en hånd med to eller flere spillere, må du ta hensyn til deres respektive posisjoner.

Ett exempel: La oss si at du sitter med ♣10♣ i midten og har en spiller som er tight-aggressive foran deg, samt en spiller som er loose-aggressive etter deg. Hvis floppen er ♣8♥3♣ sitter du med en ganske god hånd, med et åpent straight-drag og to overkort. Hvis du bare hadde hatt en tight-aggressive spiller foran deg, og ingen spiller etter deg, burde du ha satset etter at motspilleren passet. Hvis han hadde satset hadde det kanskje vært en god idé å høyne med en semibløff. Men med en spiller bak deg, som dessuten er loose-aggressive, kan du nesten ikke gjøre noe annet enn å passe. Hvis spilleren foran deg har satset, bør du nesten alltid kaste deg. Dette er fordi spillere bak deg, som er loose-aggressive, kan tenkes å spille nesten hva som helst, og gjerne kan ha truffet floppen (selv om det kun er lave kort ute). Selv om han ikke har truffet floppen kan han fremdeles bestemme seg for å høyne etter at du har synet den tighet spillerens satsning, og dermed tvinge deg ut av potten. Hvis det derimot er en loose-passive spiller som sitter etter deg, og den tighte spilleren foran deg satser, er det ofte best å bare syne, ettersom spilleren etter deg antakelig ikke kommer til å høyne, men ganske sikkert vil syne. Hvis spilleren etter deg syner, har du gode forutsigbare pottodds fordi spilleren bak deg sannsynligvis kommer til å forsette å syne selv om du skulle få fylt en straight.

Når du spiller en hånd må du alltid ta hensyn til hvilke spillertyper du møter og hvor de sitter i forhold til deg. Derfor bør man under spillets gang være oppmerksom på sine motspillere slik at man kan plassere dem i en spillerkategori.

Neste side